Vi har snakket med Trond Torke, Lene Grøsland og Joachim Blatch

Vi har snakket med Trond Torke, Lene Grøsland og Joachim Blatch om hva som kjennetegner et godt gruppetreningstilbud. Alle tre har lang erfaring som instruktører, og svarene deres peker i samme retning:

Skal gruppetrening bidra til medlemslojalitet, må instruktørene, rommet, musikken, utstyret og kvaliteten på gjennomføringen fungere sammen.

For senterledelsen betyr det at gruppetrening bør behandles som en viktig del av medlemsproduktet, ikke bare som timer som skal fylles i kalenderen.

Instruktøren er avgjørende

Et godt treningsopplegg er viktig, men deltakerne vurderer ikke nødvendigvis en gruppetime på samme måte som en trener ville gjort.

Joachim oppsummerer det enkelt:

«Alle kan lage opplegget. Personligheten må være der.»

På sykkeltimer setter han det enda mer på spissen:

«Heller en rockestjerne enn en Tour de France-syklist på scenen.»

Poenget er ikke at fagkompetanse er uviktig. Lene er tydelig på betydningen av en god faglig grunnmur innen anatomi, fysiologi, treningslære og det området instruktøren underviser i.

Men kompetanse alene skaper ikke nødvendigvis en populær gruppetime.

Instruktøren må også kunne lese rommet, kommunisere, skape trygghet og være komfortabel med å by på seg selv.

Trond peker på det samme. For ham handler en god gruppetime om å skape gode opplevelser og gode relasjoner før, under og etter timen. En trygg instruktør som kjenner deltakerne og har eierskap til timen kan løfte hele opplevelsen.

For et treningssenter er dette et viktig perspektiv. Instruktørene er ikke bare bemanning av en timeplan. De er en del av produktet medlemmene kjøper.

Kontinuitet, trygghet og relasjon bygger lojalitet

Alle tre trekker frem kontinuitet som en viktig faktor.

Medlemmene ønsker å vite hvem de møter.

Trond mener de instruktørene som lykkes best ofte er til stede på sine egne timer uke etter uke og bruker få vikarer.

Lene sier det tydelig:

«Det er deg de vil møte, ikke kollegaen din.»

Når den samme instruktøren møter de samme deltakerne over tid, bygges det også relasjoner.

Instruktøren lærer navn. Husker tidligere samtaler. Vet hvem som ønsker ekstra oppfølging og hvem som helst vil trene mer på egen hånd.

Lene møter gjerne opp i god tid før timen og bruker noen minutter på å snakke med deltakerne. Etterpå står hun ved døren og sier ha det.

Joachim bruker et enkelt grep etter timen: Han lager en liten avtale om at de sees igjen neste uke.

Dette er små handlinger, men over tid bygger de tilhørighet.

For nye deltakere er trygghet spesielt viktig.

Lene forsøker å identifisere nye ansikter før timen, snakker med dem og tilbyr alternativer underveis slik at alle kan oppleve mestring.

Trond beskriver mekanismen godt:

«Er du en trygg instruktør, får du også trygge deltakere.»

Joachim jobber med mindre delmål gjennom timen. I stedet for at deltakerne bare skal komme seg gjennom hele økten, får de konkrete mål underveis og anerkjennelse når de lykkes.

Dette er relevant også fra et eierperspektiv.

Hvis et nytt medlem prøver gruppetrening og føler seg utenfor, kan det være siste gang vedkommende bruker den delen av tilbudet.

Hvis opplevelsen derimot er trygg og inkluderende, kan gruppetrening bli en fast del av treningsuken.

Da øker både bruken av senteret og tilknytningen til medlemskapet.

Musikk, lys og rom skaper opplevelsen

Alle tre er opptatt av musikk.

For Trond er den et arbeidsverktøy. Han bruker tempo, dropp og oppbygging aktivt sammen med intervaller, repetisjoner, sykkeltråkk og bevegelser.

Lene legger mye arbeid i musikkvalget på tvers av yoga, styrke, cardio og sykkel. Når musikk og trening fungerer sammen, mener hun det kan skape noe helt annet enn om spillelisten bare går i bakgrunnen.

Joachim sier:

«Sykler kan alle skaffe seg. Det andre lager stemningen og viben.»

Det samme gjelder lys, lyd og selve rommet.

Det betyr ikke at alle gruppetreningssaler skal se ut som nattklubber. Behovene for en yogatime er naturligvis helt annerledes enn for en høyintensiv sykkeltime.

Men atmosfæren bør være et bevisst valg.

Trond beskriver gjerne den perfekte høyintensitetssalen med kraftig lyd, fargerikt lys og energi som på en nattklubb i Ayia Napa klokken to om natten.

Poenget er tydelig: Rommet skal støtte konseptet som skal leveres der.

For senteret betyr det at gruppetreningsrom bør planlegges ut fra medlemsopplevelsen og bruken av rommet, ikke bare hvor mange kvadratmeter som er tilgjengelige.

Riktig utstyr gjør timen enklere å levere

Instruktøren er viktigst, men dårlig utstyr kan raskt bli svært synlig.

En tredemølle som stopper under et intervall, en wattmåler som ikke fungerer eller en sykkel som er vanskelig å justere skaper friksjon både for instruktør og medlem.

Trond mener derfor godt gruppetreningsutstyr først og fremst bør være intuitivt. Instruktøren skal ikke bruke store deler av timen på å forklare hvordan utstyret fungerer, og deltakerne skal raskt kunne komme i gang.

Joachim trekker frem stabilitet, lite nedetid, godt tråkk og relevante treningsdata som viktige egenskaper ved sykler.

Teknologien kan også brukes aktivt i selve treningsopplevelsen. Data på skjerm kan gjøre det mulig å jobbe mer systematisk med intensitet, konkurranser og mål underveis.

Lene peker på en annen del av rommet som ofte får mindre oppmerksomhet: oppbevaring.

Hyller, skap og gode oppbevaringsløsninger gjør det enklere å holde orden, finne utstyret raskt og rengjøre salen effektivt.

Også gulv, matter, klosser og øvrig utstyr må tåle høy bruk og være enkelt å holde i god stand.

For senterledelsen handler dette til slutt om drift. Riktig utstyr skal ikke bare se bra ut. Det skal fungere gjennom mange timer, mange deltakere og høy belastning uten å skape unødvendig nedetid eller vedlikehold.

Invester i instruktørene, ikke bare salen

Når de tre blir spurt om hva treningssentre ofte undervurderer, kommer et tydelig svar:

Instruktørene.

Trond mener det er for enkelt å fylle et hull på timeplanen med en instruktør uten tilstrekkelig kvalitetssikring, opplæring og oppfølging.

Joachim mener mange sentre er villige til å investere i sykler, ventilasjon, lyd og lys, men bruker mindre ressurser på å videreutvikle menneskene som skal skape opplevelsen.

Lene er opptatt av både grunnutdanning og videreutvikling innen de fagområdene instruktørene faktisk skal undervise i.

Det er verdt å ta med seg for en treningssenterleder.

En god sal og godt utstyr er et viktig utgangspunkt, men uten sterke instruktører får man ikke nødvendigvis det gruppetreningsproduktet man ønsker.

Kompetanse, oppfølging og kontinuitet bør derfor vurderes som en del av investeringen i gruppetrening.

Gruppetimeplanen er både medlemsprodukt og forretningsverktøy

Gruppetrening har også en egenskap som gjør tilbudet interessant kommersielt: én instruktør kan påvirke mange medlemmer samtidig.

Trond sammenligner det med personlig trening. En PT kan skape svært gode opplevelser for et begrenset antall mennesker i løpet av en dag. En gruppetreningsinstruktør med flere populære timer kan møte langt flere.

Det gjør gruppetrening til en skalerbar måte å skape medlemsopplevelser på.

Kapasiteten i salen spiller også inn.

En populær time med 30 deltakere og én instruktør har en annen kostnadsstruktur enn to samtidige timer med 15 deltakere og to instruktører.

Trond mener derfor sentre bør ha litt is i magen når nye timer etableres. Bygg opp etterspørselen og øk kapasiteten når timene faktisk begynner å bli fulle.

Samtidig bør rommene være fleksible nok til å kunne brukes til flere konsepter. Det gjør det enklere å tilpasse tilbudet når trender og medlemsbehov endrer seg.

For eieren bør gruppetrening derfor vurderes både som medlemsprodukt og som en del av den operative modellen.

Hvilke timer fylles?

Hvilke instruktører bygger lojalitet?

Hvor er det ventelister?

Hvor har vi ledig kapasitet?

Og hvilke konsepter bidrar til at medlemmene faktisk bruker senteret oftere?

Dette er spørsmål som bør være en del av den løpende utviklingen av gruppetreningstilbudet.

Gruppetrening kommer også til å utvikle seg videre. Styrke, Pilates, HYROX, mer treningsdata og nye tekniske løsninger påvirker allerede hva medlemmer etterspør og hva instruktørene må beherske.

Likevel ser det grunnleggende ut til å være stabilt.

Medlemmene ønsker å bli sett. De ønsker å føle mestring. De ønsker gode opplevelser og mennesker de har lyst til å komme tilbake til.

Når Joachim blir bedt om å gi ett råd til en treningssenterleder som ønsker å bygge et bedre gruppetreningstilbud, er svaret kort:

«Gå 100 prosent for det. Ikke halvveis.»

Det er en god oppsummering.

Skal gruppetrening være en viktig del av medlemsproduktet, må det behandles deretter. Invester i instruktørene, planlegg rommene godt, velg utstyr som tåler bruken og følg med på hvilke konsepter medlemmene faktisk responderer på.

Da kan gruppetrening bli en viktig driver for aktivitet, tilhørighet og medlemslojalitet.