Dette bør treningssentre sjekke i markedsføringen

Tydelighet blir viktigere

Treningsbransjen bruker ofte kampanjer for å skape aktivitet og få nye medlemmer inn døren. Det kan være svært effektivt, særlig i perioder hvor mange vurderer å komme i gang med trening.

Samtidig er det nettopp i kampanjeperioder at risikoen for uklar kommunikasjon øker.

Eksempler kan være:

“Tren gratis ut juni”

“Tren for 49 kroner”

“Prøv oss uten binding”

“Kom i gang uten kostnad”

Slike budskap kan fungere godt kommersielt, men de må være helt presise. Hvis kunden faktisk må betale innmeldingsavgift, administrasjonsgebyr, årsavgift eller andre kostnader, kan medlemskapet ikke markedsføres som gratis.

Forbrukertilsynet er tydelig på at “gratis” bare kan brukes når forbrukeren faktisk ikke må betale noe for medlemskapet.

Alle kostnader må komme tydelig frem

Et sentralt punkt i veiledningen er at alle priselementer må opplyses klart og tydelig i markedsføringen.

Hvis et medlemskap markedsføres til en lav kampanjepris, må det også komme tydelig frem dersom kunden i tillegg må betale andre kostnader.

Det kan for eksempel være:

• innmeldingsavgift
• administrasjonsgebyr
• årsgebyr
• etableringskostnad
• ordinær månedspris etter kampanjeperioden.

Poenget er enkelt: Kunden skal kunne forstå hva medlemskapet faktisk koster før beslutningen tas.

Det holder derfor ikke at avgifter eller vilkår først dukker opp senere i bestillingsløpet, eller i liten skrift nederst på siden. Opplysningene må gis på en måte som gjør at kunden ikke risikerer å overse dem.

For treningssentre betyr dette at kampanjesider, annonser, landingssider, e-poster og sosiale medier bør gjennomgås med et kritisk blikk.

Hvis medlemskapet fortsetter automatisk, må det opplyses tydelig
Mange kampanjer fungerer slik at kunden får en gratis eller rabattert periode, før medlemskapet automatisk går over til ordinær månedspris.

Dette er en vanlig modell i treningsbransjen.

Men ifølge Forbrukertilsynet må dette komme tydelig frem i markedsføringen.

Hvis kunden ser en kampanje om å trene gratis eller billig i en periode, kan kunden få inntrykk av at tilbudet avsluttes automatisk når kampanjeperioden er over. Dersom medlemskapet i stedet fortsetter løpende til ordinær pris, er dette en vesentlig opplysning som må kommuniseres klart.

Det bør derfor fremgå tydelig:

at medlemskapet fortsetter automatisk etter kampanjeperioden
hva ordinær pris blir etter kampanjen
hva kunden må gjøre dersom medlemskapet ikke skal fortsette
om det gjelder oppsigelsestid
Dette handler ikke bare om å oppfylle regelverket. Det handler også om å unngå at nye medlemmer starter kundeforholdet med en opplevelse av å ha blitt misforstått eller villedet.

Vær særlig forsiktig med “uten bindingstid”
“Uten bindingstid” er et sterkt salgsargument.

Men det kan også være misvisende hvis kunden likevel blir bundet gjennom en lang oppsigelsestid.

Forbrukertilsynet peker på at medlemskap uten bindingstid ikke bør markedsføres på en måte som gir kunden inntrykk av at avtalen kan avsluttes umiddelbart, dersom kunden i praksis må betale i én eller flere måneder etter oppsigelse.

Det betyr ikke nødvendigvis at all oppsigelsestid er ulovlig. Men oppsigelsestiden må være tydelig kommunisert, og den må ikke være lengre enn det treningssenteret faktisk trenger for å avslutte avtaleforholdet.

Forbrukertilsynet understreker at økonomiske hensyn, som å sikre inntekt eller redusere tap, ikke i seg selv er et tilstrekkelig grunnlag for lang oppsigelsestid.

Prøveperioder bør kunne avsluttes med en gang

Veiledningen er særlig tydelig når det gjelder prøveperioder.

Hvis et medlemskap markedsføres som en prøveperiode, for eksempel “prøv gratis ut mai” eller “tren ut mai for 49 kroner uten binding”, forventer kunden normalt å kunne avslutte i prøveperioden uten videre forpliktelser.

Forbrukertilsynet vurderer det som villedende dersom kunden likevel blir bundet av oppsigelsestid etter å ha sagt opp i prøveperioden.

Praktisk betyr dette at treningssentre bør være svært forsiktige med å kombinere prøveperiode og oppsigelsestid.

Dersom det markedsføres som en prøveperiode, bør kunden kunne si opp og avslutte medlemskapet med umiddelbar virkning gjennom hele prøveperioden.

Oppsigelsestid må kunne begrunnes praktisk

Forbrukertilsynet skriver også om selve lengden på oppsigelsestiden.

Hovedpoenget er at oppsigelsestiden ikke skal være lengre enn tiden treningssenteret faktisk trenger for å avslutte avtalen.

Dersom medlemskapet håndteres digitalt, vil det i mange tilfeller være vanskelig å begrunne lang oppsigelsestid med praktiske behov.

Ved månedlig forskuddsbetaling vurderer Forbrukertilsynet at det normalt ikke er urimelig at kunden er bundet ut perioden som allerede er betalt, forutsatt at det ikke forskuddsbetales for mer enn én måned av gangen og at forfallsdato ikke ligger mer enn 14 dager før perioden starter.

Dette er et viktig punkt for treningssentre som opererer med månedlige trekk og faste oppsigelsesfrister.

Hva bør treningssentre gjøre nå?
For mange treningssentre vil dette være en god anledning til å gå gjennom dagens markedsføring, kampanjer og medlemsvilkår.

Det viktigste er å sikre at kommunikasjonen er tydelig, forståelig og i tråd med det kunden faktisk kjøper.

Start gjerne med disse spørsmålene:

Er kampanjen helt tydelig på hva kunden må betale?

Bruker vi ord som “gratis” selv om det finnes gebyrer eller avgifter?

Kommer det tydelig frem at medlemskapet fortsetter etter kampanjeperioden?

Opplyser vi klart om ordinær pris etter kampanjen?

Er eventuell oppsigelsestid tydelig kommunisert?

Kan en prøveperiode avsluttes uten oppsigelsestid?

Er oppsigelsestiden vår kortere enn eller lik tiden vi faktisk trenger for å avslutte avtalen?

Hvis svaret er uklart på noen av disse spørsmålene, bør markedsføringen og vilkårene vurderes nærmere.

God markedsføring bygger tillit

Treningssentre konkurrerer ikke bare på pris, beliggenhet og utstyr. De konkurrerer også på tillit.

Tydelige vilkår, ærlig kommunikasjon og gode medlemsopplevelser er en viktig del av dette.

Kampanjer kan fortsatt være effektive. Rabatter kan fortsatt brukes. Gratisperioder kan fortsatt markedsføres dersom de faktisk er gratis. Men jo tydeligere kommunikasjonen er, desto tryggere blir både kunden og treningssenteret.

For treningssentre handler dette derfor ikke bare om å unngå lovbrudd.

Det handler om å bygge en mer profesjonell og tillitsfull medlemsreise fra første annonse til første treningsøkt.

Når kunden forstår hva medlemskapet innebærer, hva det koster og hvordan det kan avsluttes, blir grunnlaget for et bedre kundeforhold langt sterkere.

Denne artikkelen er ment som generell informasjon til treningssentre basert på Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring av treningsmedlemskap. Den er ikke juridisk rådgivning. Treningssentre bør gjøre egne vurderinger av sine kampanjer, medlemsvilkår og avtaletekster, og innhente juridisk bistand ved behov.

Les mer på forbrukerrådet sine nettsider.